tirsdag, oktober 10, 2006

Til minne om Diktklubben


Året var 2006 og det var rett etter juletider
hvor Øyvind, Børge, Thorbjørn, Leif, Hallvard og
meg bestemmer oss for å danne en diktklubb. En klubb hvor vi samles hver Onsdag etter midnatt og leser selvlagt dikt til hverandre. De som har gått på Framens hvet at da er det leggetid, dermed ingen
sammenkomster, men vi samlest i det skjulte. Klubben ble som oftest åpnet melodisk og deretter noen få åpningsord av lederen.

Gresskaret og gresskarets venner

Gresskaret og gresskarets venner roper til meg;
Bli et frø!
Nei, sier jeg,
jeg vil ikke dø.

Et ansikt bak et ansikt.
En sjel bak en sjel.
Et smil
vil du?

Jeg vil sprenge alle grenser!
Ingen kan stoppe meg.

Øyvind 19.4.2006

Underveis dannet vi vår egen gjennkjennbare stil. Dette kom klart fram i analysedelen. Hvert dikt ble det analysert og diskutert rundt. Det hendte ofte at et dikt hadde flere sider enn hva forfatteren hadde tenkt på- Nå som har du lest et av Øyvinds dikt kan du vel forstå hvilken enorme tanker det ligger bak hvert ord.

Lompa mi

Jeg så en lompe som var så god.
Med røde kinn når hun misforstod.
Med skeiv nese og ujevne tenner.
En lompe som omga seg med pølsevenner.

Jeg likte denne lompa og dens smak.
Hva hun gav meg var en annen sak.
Jeg åt meg god, jeg åt meg mett.
Det endte med blod, det skulle jeg sett.

For meg er denne lompen død.
Jeg har byttet til pølsebrød.

Børge, ukjent dato

Intensjonen med diktklubben var sosialt sammenkomst og en drøm om å engang gi ut diktsamlingen. -Viss dette gjorde deg nyskjerrig til å lese flere dikt fra diktklubben så er det bare å legge igjen en kommentar eventuelt om noe annet... ;)

Et siste lysglimt

Ut av lyset
er jeg kommet
tilbake en siste gang
til der jeg vant fram

lyset kommer
forbi kjærlighetens
indre venn
Der det nok engang vil følge meg hjem.

Lyset skinner forbi regnet
fra det blå.
Den dag vil jeg nok forstå
at lyset er kommet tilbake
en siste gang.

Kjetil, siste diktkveld, 7.6.2006

Dette innlegget er først å fremst skrevet i håpet om at diktklubben vil viderføres og vi vil huske at det var slik det engang startet.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Diktklubb i fjor var konge! Håper vi klarer å videreføre klubben i år. Men det blir vel aldri det samme uten vår leder. Lykke til på Rauma Kjetil!

TorsteinPettersen sa...

Imponert. Imponert over diktene, og klubben. Du gjør en kjempe jobb Kjetil. Det er i hvert fall helt sikkert. :)

Anonym sa...

Du gjettet kanskje ikke at jeg skulle se innom bloggen din, men slik ble det.Kult å ha diktklubb og håper det står bra til med deg på Rauma! :) Klem fra Susanne (ilebekk.blogspot.)

Anonym sa...

Dikt er digg! :-)
Glad i deg vennen.

Anonym sa...

Ja, no sitt eg her oppe i kalde alta...
Kan bare mimre om hvor fantastisk vi hadde det på framnes! Du får kos deg på Rauma Kjetil! Har sjekket en del m flybilletter, men det er dyrt med reising både opp og ned før jul:-( Så tror nok det blir først etter jul, hvis vi ska vær realistisk... Men du må bare kom opp hit hvis du vil! Når som helst:-) Den diktsamlingen skulle vi prøv og gjort noe med... Ke du trur Øyvind? Har du ikke en del dikt liggende? Vi snakkes Kjetil!

Bjørnar sa...

Javel Kivle!

Konge med den diktklubben dokkers på Framnes, respekt te den :-)
Genialt!

Det e når eg tenke på sånne ting eg merke ko stort eg savne Framnes...Du Framnes, du Framnes... Håpe me treffes snart! Komme du te Talentiaden??? Sko me fått te et innslag? Hehe... :-)

Snakkes kompis!

"...men Framnes vil for alltid være en stor del av oss selv..."

Kjetil sa...

Hei Hei Gutta!

Alta er planen Leif! men det blir nok ikke før etter Jul. Gleder meg veldig.... Tror egentlig jeg ikke klarer å forstå hvor kaldt det er før jeg får kjenne det på kroppen. Blir digg! hehe

Framnes var konge Bj! håper å ta en tur ditt om ikke alt for lenge. Gi meg en dato på talentiaden du;)
Likevel om jeg kan mimre i evigheter om Framnes så har jeg det veldig bra her på Rauma! Mye moro. Man er jo nødt til å ta steget "ut i verden" og....

Håper dere har det kjekt begge to!
Kanskje vi ses til nyttår!

beste hilsen