Første gang jeg spilte fotball på asfalt her nede var jeg den eneste med sko. Jeg følte meg som en utlending, så jeg tenkte at neste gang skulle jeg klare meg uten. Så skjedde det store, i går skulle jeg være så tøff og klare meg uten sko. Asfalten var varm og god etter en lang dag i solen. Etter 10 minutt kjente jeg noe rart under foten. Hva kunne det være? Det viste seg at en stor del av huden under godfoten hadde revnet bort. Det var vondt som bare det. -Heldigvis var det en sykepleier i nærheten som kunne renset såret. I den håpløse situasjonen er det godt jeg kan le av meg selv. Litt typisk meg med litt kroppslig uflaks. Men, men, det ordner seg nok. Om 3-4 dager kan jeg forhåpentligvis begynne å gå igjen:)
lørdag, november 03, 2007
Én lærer av sine feil
Som alle nordmenn vet er brasilianere glad i fotball. Og jeg kan bekrefte at det er sant. Det er utrolig fasinerende å se de brasilianske guttene spille som om det ikke har noen betydning hvilket underlag det er. Så lenge de har en ball ordner resten seg. Hjemme i Norge er man ofte kresen på hvilket underlag man spiller på: ”Det er vel kunstgress eller naturgress?”, kunne lett ha blitt sagt.
Første gang jeg spilte fotball på asfalt her nede var jeg den eneste med sko. Jeg følte meg som en utlending, så jeg tenkte at neste gang skulle jeg klare meg uten. Så skjedde det store, i går skulle jeg være så tøff og klare meg uten sko. Asfalten var varm og god etter en lang dag i solen. Etter 10 minutt kjente jeg noe rart under foten. Hva kunne det være? Det viste seg at en stor del av huden under godfoten hadde revnet bort. Det var vondt som bare det. -Heldigvis var det en sykepleier i nærheten som kunne renset såret. I den håpløse situasjonen er det godt jeg kan le av meg selv. Litt typisk meg med litt kroppslig uflaks. Men, men, det ordner seg nok. Om 3-4 dager kan jeg forhåpentligvis begynne å gå igjen:)
Første gang jeg spilte fotball på asfalt her nede var jeg den eneste med sko. Jeg følte meg som en utlending, så jeg tenkte at neste gang skulle jeg klare meg uten. Så skjedde det store, i går skulle jeg være så tøff og klare meg uten sko. Asfalten var varm og god etter en lang dag i solen. Etter 10 minutt kjente jeg noe rart under foten. Hva kunne det være? Det viste seg at en stor del av huden under godfoten hadde revnet bort. Det var vondt som bare det. -Heldigvis var det en sykepleier i nærheten som kunne renset såret. I den håpløse situasjonen er det godt jeg kan le av meg selv. Litt typisk meg med litt kroppslig uflaks. Men, men, det ordner seg nok. Om 3-4 dager kan jeg forhåpentligvis begynne å gå igjen:)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Stakars tøffe kjetil!
huff da lillebror,,,du må jo ha sko på. trodde du viste bedre:)hvordan går det med språket da???er hoa mamma og pappa nå, de hilser. kos dæ
klæm fra torill
Auauauauau!... Da såg ufatteli lite godt ut. Men bortsett ifrå at du har litt problem med å gå for tio så går da bra?
Hei Elisabeth! Ja, jeg har det veldig fint her i Brasil....! Er veldig glad for at jeg tok valget å dra hit på tross av smerter i foten;) Veldig hyggelig å høre fra deg. Kos deg videre i Molde! take care og GmG!
Helene: ;)
Søster: Språket går fint d, dog vanskelig, men gleder meg til jeg kan snakke flytende en gang i fremtiden...!
hei!mitt navn e leandro og eg har vart i norge i t aar, paa hald som student og ettaring!!eg veldig gjerne kommer til Joao Peossoa paa besooke, men eg faat ingen svar av Suemmey eller Karina, og eg vilje treffer dere,sporsm om er dere to i JP fraa 10 desember til 20 ??snakkes
Hehe, eg ser det for meg! Då eg var liten, og bodde i Brasil, hadde vi ei stor fotballbane laga av asfalt rett over gata. Minnast den eine gongen ein eldre gut satt ei skikkeleg takling på meg.. Det positive med asfalt er at underlaget ikkje trenger noko særleg med stell. Berre litt vasking av blod av og til.. :P
Lykke til med språk, kultur og arbeidet! Følger tett med. Lurer på å søke på same linje og same land som deg nemleg :)
Mario, eittåring i Kamerun
Legg inn en kommentar