mandag, desember 31, 2007

A trip to remember!







Klokken var 7, hanen sov enda, og jeg hørte en stemme i det fjerne som spurte om jeg skulle være med på tur til Brasilia? Jeg husker jeg tenkte, svimlende i drømmenes land, at jeg klarer aldri å stå opp i dette ukristelige tidspunkt med en lungebetennelse som enda lunker i mitt bryst. Men jeg trosset min tvil, heltmodig, for jeg kunne ikke la denne sjansen gå fra meg. Og godt var det fordi turen var utenom det vanlige artig og faktum er at ikke alle får muligheten til å se og oppleve hovedstaden til ett av verdens største land både i kultur og omkrets og derfor måte jeg ta den.
Etter tre trange og svette timer var vi endelig fremme og hadde min bakende hatt stemme ville den nok ropt ut: endelig, for nå er jeg ekstremt komprimert. Vel fremme, men to mindre passasjerer, kjørte vi gjennom hovedgaten og så flere historiske og kulturelle bygninger konstruert på en slik abnorm måte som får deg til å undre i hvilken tilstand arkitekten var da han tegnet disse bygningene, men i det man tar bildet ser man at det er utrolig kult. I enden av gaten stoppet vi opp for å få et godt kikk på noen av de viktigste bygningene som representerer demokratiet i Brasil og vi tok masse bilder; noen fine og andre ikke fult så fine, og de fikk meg til å undre over hvorfor jeg ikke anskaffet meg speilreflekskamera før jeg dro til Brasil? Men nok om det.
Det er som er unikt med Brasilia, men likevel helt tragisk på en bisarr måte er at det ikke finnes fattige folk i byen. Kan du tenke deg? Alle de fattige folkene blir jaget ut slik at de som kommer til byen, turister og andre noble menn, skal tro at dette er Brasil. Men dette, min venn, ja du ja som leser dette, er ikke sannheten. Fordi stort sett over alt, bak hvert hjørne, finner man en fattig kar som ikke har jobb eller hus.

I stor kontrast til slummen som ligger utenfor selve byen var huset til Presidenten rimelig trendy og fint for øyet. Huset var omringet av patruljerende vakter bevæpnet med noe seriøse greier og en vollgrav på tre meters brede. Tanken slo meg på hvor mange meter jeg skulle klare å løpe på plenen i retning av palasset etter at jeg hadde hoppet over vollgraven før de plasserte en kule i mitt hode. Skumle tanker definitivt, men jeg tror i hvert fall hadde klart 5 meter. Men jeg har jo av og til en liten (u)vane om å tro godt om meg selv så vi sier heller med et realistisk øye nesten 4 meter. Mens vi var der kom den største tv-kanalen og gjorde en reportasje om ett eller annet angående presidenten som tydeligvis var hjemme. Journalisten virket rimelig nervøs spør du meg ettersom det var direkte sending.

Blant alle disse severdighetene var vi blant innom en kunstutstilling hvor de hadde blandet natur og datamaskiner. Jeg klarte ikke helt å skjønne kunsten i det, men kunst er kunst sies det og jeg kosa meg. Det skal også legges til at jeg følte meg tøff siden jeg hadde kjøpt nye solbriller til en gunstig pris like før.

Før vi gikk på toppen(turisttoppen) av utsiktstårnet i byen og før vi gikk på et stort kjøpesenter febrilsk letende etter ”Hard Rock Café” som var lagt ned for fire år siden var vi innom den katolske katedralen i byen. Den er bygget med en slags underjordisk inngang som gjør at katedralen får en utrolig helhet og med vanvittige malerier i de digre vinduene og gigantiske engler laget av stein hengende ned fra taket var det et utrolig vakkert syn. Men til Jesus og min ergrelse hadde de klart og plassere en liten butikk inne i kirken hvor de solgte ulike katolske gjenstander.

En ting som jeg ikke ble klar over før vi sto på av det høye tårnet var at hele byen er formet som et fly med vinger og cockpit og det hele. Jeg vet ikke om noen annen by i verden som er formet som en gjenstand sett ovenifra. Jeg skulle likt á sett ”Tin-Tin” eller ”leverposteigutten” i steden men for alle del et fly funkert fett! (Bare for á ha nevnt det skylder Brasil penger til England for konstruksjonen av byen).

Og til slutt, som man alltid skriver i hytteboken i Kivledalen, været var veldig fint og vi kosa hele dagen lang oss fire: Synnøve, Ariane, Junior og jeg.
Og du, Godt nytt år!

1 kommentar:

Anonym sa...

Fint å lesa om dine opplevelsar! Og takk for praten på telefonen, triveleg!!! Ekstremt med rakettar i din heimby i kveld!!!