Ipeli: Leir for Livet!

Tre uker på leir midt i bushen. To nordmenn, fem engelskmenn og en god gjeng med brasilianere fra hele landet samlet sammen for å lære mer om Gud og bli bedre utrustet som ledere. Møter, undervisning, gruppesamtaler og praksis i fire dager i en lokal menighet eller bistandsprosjekt. Uten internett og uten mobildekning rett og slett uten kontakt med omverdenen. For meg en fantastisk mulighet til å bli enda bedre kjent med Skolelaget i Brasil.

Det var en helt uvanlig erfaring for meg å være på leir i hele tre uker sammenhengende og med tett program som skulle følges til punkt og prikke som er en stor kontrast til ”brasilian time” hvor det ikke er viktig å komme på tide. Så naturligvis var det to spente nordmenn, Synnøve og jeg, som ankom leirområde lite anende over lærdomen, fellesskapet og de gode stundene som lå i vente. Allerede fra første stund ble vi godt tatt imot og følte oss hjemme selv i uvante omgivelser totalt forskjellig fra det landet jeg forlot for fire måneder siden. I motsetning til oss måtte de brasilianske studentene gå gjennom fem evangeliske bøker, skrive stiler og bokrapporter om hva de hadde lest. Litt av en utfordring oppe i det ellers så travlige studentliv. De måtte også være ledere i en av de lokale skolelagsgruppene på universitetene og faktisk ha råd til å betale leiren og skyss selv. En enkel sak for de internasjonale, men for brasilianerne en helt annen.

Selv om hver dag på leiren var unik var dagene basert på bønn, lovsang og gruppesamtaler. Og etter gruppesamtalene var det mer undervisning gjennom et foredrag som vanligvis handlet om det vi hadde snakket om i gruppene like før. Foredragene gjennom hele leiren var basert på Lukas evangeliet. Hva er det Lukas ønsker å vise oss gjennom det han skriver? Hva er det som skiller Lukas-evangeliet fra de andre evangeliene? Det var to sentrale spørsmål som gikk igjen. For meg var det en tankevekker å se hvor sentralt evangeliet er i mitt liv. Etter foredragene var det tid for stilletid på rundt en time, hvor hver person gikk for seg selv i stillhet, ba og reflekterte over hva de har lært. Stilletid for meg var veldig fint. Det er ikke ofte jeg lukker verden helt ute og tilbringer tid i total stillhet, men det er virkelig verdt ”bryet”. På kveldene var det tid for nye møter med lovsang og preken. Men inne i alt dette hadde vi også andre typer gruppesamtaler som for eksempel om kultur, aids, og fattigdom. Vi så filmer og diskuterte innholdet. For meg gjorde det virkelig inntrykk å lære mer om prostitusjonen i Brasil. Det var sjokkerende å se film om prostitusjon helt nede i 14-årsalderen. Barn som blir solgt av foreldrene for å leve et liv i prostitusjon. I Brasil anslås det at cirka to-hundre-tusen barn lever i prostitusjon. En virkelighet som er helt utenkelig for meg, norske barn og foreldrene deres. Og selvfølgelig hadde vi også sosiale og kulturelle aftener, blant annet en hvor vi fikk presentert diverse innslag fra de aller fleste statene i Brasil og også et innslag fra Norge.

I praksisperioden ble vi delt i grupper på 5-6 personer. Min gruppe ble plassert til å jobbe i en kirke som ligger i en veldig fattig bydel med stor prosentandel av analfabetisme. For meg det helt fantastisk og møte lokal befolkningen. Vi hadde sammenkomster for barn med mye lek og moro hvor antallet av barn økte enormt fra dag til dag, ettersom ryktene spredde seg blant barna i nabolaget. På kveldene hadde vi møter og vi underviste blant annet om evangelisering og barnearbeid. Det var spesielt og oppleve hvor plutselig en utlending, meg, var en av de beste til å lese. Hele praksisen var utrolig lærerik og det var veldig fint å se at lokal befolkningen tok oss så godt imot. Vi kunne virkelig merke at Gud hadde en finger med i spillet.

Totalt sett var leiren, Ipeli, en utrolig fin erfaring å ta med seg videre i livet. Ikke bare på grunn av alt jeg lærte om meg selv og mitt forhold til Gud, men alle de fantastiske menneskene jeg fikk mulighet til å bli kjent med. Det var utrolig tris å forlate dem, men samtidig gir det meg en god grunn til å være takknemlig for alt jeg fikk oppleve på leiren sammen med de andre studentene og lederne.