Stikkord fra dagboka

Nå er det like før vi har vært her i 3 uker og tiden fyker av gårde som bare det. På Hald ble vi undervist om de ulike kultursjokkstadiene: Først er en i turiststadiet, deretter kultursjokkstadiet som har sitt klimaks rundt juletider. Etter kultursjokkstadiet for en større forståelse for kulturen og trives mye bedre.

For min del var den første helgen den største utfordringen så langt. På søndagskvelden hadde jeg et lite knekk. Jeg savnet hjemme og det gikk opp for meg, for alvor, at jeg var på andre siden av jordkloden. Men jeg visste at kultursjokkfølelsen ville komme en eller annen gang dermed var det kanskje like greit at den kom omtrent med en gang. Siden da har det bare gått én vei; bedre og bedre. Likevel, innstilling er "everything". Det å tenke det beste om andre, være litt selvsikker, og ha en god dose tålmodighet har vært essensielt for å trives her nede.

Den første tiden her nede fikk vi besøk av Ariane som er en tidligere student på Hald. Hun hjalp oss og komme i gang, sette ord på hva vi så og følte og hun gjorde det hun kunne for å gjøre litt brasilianer av oss. Det var veldig godt for oss å ha en person rundt oss som forstod hva vi opplevde fordi vi var ”gringos” i en ny kultur. Ariane lærte oss mye nyttig, som for eksempel det å unnlate ta med seg for mye til stranden, spesielt ikke ryggsekk, gjør at brasilianerne ikke dømmer oss med første øyekast. Likevel er det ikke få ganger hvor folk blir stående og stirre på to nordmenn som gående forbi.

Ellers har språkkurs fra klokken 09:00-11:30 fire ganger i uken. Vi har en kjempe flink lærer. Han tar oss gjerne med på utflukter og vi koser oss med det. Det er veldig gøy å lære språk og jeg synes jeg har lært masse allerede. Her forleden var jeg på butikken og kassadama lurte på om jeg var fra Brasil. Jeg svarte henne at jeg var fra Norge, men jeg snakket portugisisk. Heldigvis for min del spurte hun bare spørsmål som jeg forstod og jeg svarte enkelt og greit tilbake. Vi var på tur her om dagen med Walber og kona og underveis streiket bilen midt i ødemarka. Kjølevannet koka som bare det. Vi fikk etter en stund lurt oss til nok vann av folk som kjørte forbi nå og da slik at vi kunne komme oss videre. Det hele ble veldig komisk. I Mellom tiden fant Synnøve og jeg oss en kokosnøtt og spiste på den.

Til slutt vil jeg bare legge til at de har de rareste yrkene her nede.
Nummer 1: Heistrykker
Nummer2: Bensinfyller
Nummer3: bilparkerere
Her er noen flere bilder fra utflukten med Walber og kona.